Den franske matematikeren og fysikeren Gaspard-Gustave de Coriolis, født i 1792, var den første som beskrev den kraften som historien har oppkalt etter ham. Denne kraften er særlig merkbar i roterende systemer. Eksperimentene og simuleringene som vises i denne filmen, illustrerer hva det handler om.
Coriolis-massemåling er samtidig måling av massestrøm, tetthet, temperatur og viskositet. Coriolis-måleprinsippet brukes i en rekke ulike industrigrener, for eksempel innen biovitenskap, kjemikalier, petrokjemi, olje og gass, næringsmidler og - ikke mindre viktig - i custody transfer-applikasjoner.
Se videoen for å lære hvordan Coriolis-prinsippet for strømningsmåling fungerer, og les mer om det her!
Fordelene med Coriolis-massemålere
- Universelt måleprinsipp for væsker og gasser
- Multivariabel - samtidig måling av massestrøm, tetthet, temperatur og viskositet
- Høy målenøyaktighet: typisk: ±0,1 % o.r., valgfritt: ±0,05 % o.r. (PremiumCal)
- Måleprinsippet er uavhengig av de fysiske væskeegenskapene og strømningsprofilen
- Ingen innløps-/utløpskjøringer nødvendig
Transcript Title
Hver eneste dag transporteres og distribueres de mest forskjellige stoffer i rørledninger. Det kan dreie seg om drikkevann, fruktjuice, olje og gass, men også kjemikalier, syrer eller baser.
Væskene som strømmer gjennom rørledninger, har ofte helt forskjellige egenskaper. Derfor finnes det ulike prinsipper for måling av dem. En slik metode er strømningsmåling basert på Coriolis-prinsippet.
Den franske fysikeren Gaspard Gustave de Coriolis la det fysiske grunnlaget for dette måleprinsippet for over 200 år siden.
Det interessante er at Coriolis-prinsippet gjør det mulig å måle massestrømmen direkte.
La oss se nærmere på hvordan denne målemetoden fungerer!
Et rør er plassert inne i hver Coriolis-massemåler. En vibrator får dette røret til å svinge konstant - her i et overdrevet eksempel.
Hvis det ikke er noen strømning, svinger målerøret jevnt. Sensorer er plassert ved inn- og utløpet og registrerer denne grunnleggende svingningen nøyaktig.
Men så snart væsken begynner å strømme i målerøret, får svingningen en ekstra vridning som følge av væskens treghet.
På grunn av Corioliseffekten svinger nå innløps- og utløpsdelen av røret i forskjellige retninger samtidig.
De svært følsomme sensorene registrerer denne endringen i rørets svingninger i tid og rom. Dette kalles «faseforskyvning», og er et direkte mål på hvor mye væske eller gass som for øyeblikket strømmer gjennom røret.
Jo høyere strømningshastigheten - og dermed den totale strømningen - er, desto større blir utbøyningen av det oscillerende målerøret.
Anvendelsen av Coriolismåleprinsippet stopper ikke her! Det kan også brukes til samtidig å bestemme tettheten til væsken som strømmer.
For å gjøre dette registrerer sensorene også svingningsfrekvensen, med andre ord hvor ofte målerøret beveger seg frem og tilbake i løpet av ett sekund.
Av animasjonen fremgår det tydelig at et rør fylt med vann svinger hyppigere enn et rør fylt med for eksempel honning, som har langt høyere tetthet.
Svingningsfrekvensen er dermed et direkte mål på væskens tetthet.
Både tettheten og gjennomstrømningen bestemmes samtidig - men uavhengig av hverandre - via rørets svingninger.
Endress+Hauser har kontinuerlig revolusjonert og perfeksjonert Coriolis-strømningsmålingsteknologien i en rekke innovative systemer.
Denne måleteknologien er unik, siden det er den eneste måten flere prosessvariabler - som massestrøm, volumstrøm, tetthet, temperatur og til og med viskositet - kan måles samtidig i rørledninger.
Vi har den rette løsningen for alle bruksområder.
Endress+Hauser - din totalleverandør av måleteknologi!
